Poengsummen på RAADS-R forklart: hva resultatet ditt betyr

RAADS-R er et av de grundigste spørreskjemaene om autisme som voksne kan fylle ut på egen hånd. Med 80 påstander og en totalsum fra 0 til 240 kan resultatet være vanskelig å tolke. I denne artikkelen forklarer vi hvordan poengsummen regnes ut, hva grenseverdiene betyr, hvordan du leser poengsummene for hvert område, og hva du kan gjøre videre.

En kort innføring i RAADS-R

Ritvo Autism Asperger Diagnostic Scale – Revised ble publisert i 2011 av Riva Ariella Ritvo og kolleger. Den ble laget for voksne der autismen kan ha blitt oversett i barndommen, ofte folk som har klart seg på skolen og i arbeidslivet, men som alltid har følt seg annerledes. Påstandene handler om sosiale relasjoner, interesser og rutiner, språk og sanseopplevelser.

RAADS-R spør om to perioder i livet ditt: nå, og før du fylte 16. Det er viktig fordi autisme er til stede fra tidlig barndom. Trekk som har vært der hele livet, peker tydeligere mot autisme enn trekk som har dukket opp nylig, for eksempel i en periode med stress eller depresjon.

Slik regnes poengsummen ut

For hver påstand velger du ett av fire svar:

Sant både nå og før jeg fylte 16: 3 poeng
Bare sant nå: 2 poeng
Bare sant før jeg fylte 16: 1 poeng
Aldri sant: 0 poeng

Sytten av påstandene beskriver vanlig ikke-autistisk atferd, for eksempel «Jeg er et menneske som føler med andre». Her regnes poengene omvendt, så «aldri sant» gir 3 poeng. På den måten fanger skjemaet også opp trekk som folk har vanskelig for å beskrive direkte. Alle poengene legges sammen til en totalsum mellom 0 og 240.

Hva totalsummen betyr

I den opprinnelige studien ble grenseverdien satt til 65 poeng. Av de autistiske deltakerne fikk 97 % 65 poeng eller mer, mens ingen av de ikke-autistiske deltakerne gjorde det. Autistiske deltakere fikk i gjennomsnitt rundt 134 poeng, og ikke-autistiske rundt 26.

På test-autism.com beskriver vi totalsummen slik:

0–39: svært usannsynlig at du har autisme. Du oppgir få autistiske trekk.
40–64: usannsynlig at du har autisme. Du oppgir noen trekk, men færre enn de fleste autistiske mennesker.
65–129: sannsynlig at du har autisme. Du ligger over grenseverdien fra den opprinnelige studien.
130 og over: svært sannsynlig at du har autisme. Poengsummen din ligger på eller over gjennomsnittet for autistiske deltakere i den opprinnelige studien.

Den opprinnelige studien ble gjort ved spesialistklinikker, med en fagperson til stede mens deltakerne svarte. Senere studier i andre grupper, for eksempel personer som var henvist til autismeutredning, har funnet at flere ikke-autistiske får over 65 enn den første studien tydet på. Mange av dem hadde andre tilstander, som angst, depresjon, ADHD eller personlighetsforstyrrelser, som har noen trekk felles med autisme. En poengsum over 65 er altså en god grunn til å undersøke saken nærmere, men den er ikke et bevis.

De fire områdene

Totalsummen består av poengsummer på fire områder. Den opprinnelige studien foreslo også en grenseverdi for hvert område, som autistiske deltakere som regel nådde:

Sosialt samspill (39 påstander, 0–117 poeng, grenseverdi 31): vennskap, empati, forståelse av uskrevne sosiale regler og hvor slitsomme sosiale situasjoner føles.
Avgrensede interesser (14 påstander, 0–42 poeng, grenseverdi 15): sterke interesser, behov for rutiner og forutsigbarhet, og hvordan du reagerer på endringer.
Språk (7 påstander, 0–21 poeng, grenseverdi 4): å ta ting bokstavelig, forstå billedlige uttrykk og følge vekslingen i en samtale.
Sanser og motorikk (20 påstander, 0–60 poeng, grenseverdi 16): å bli plaget av lyder, lys, konsistenser og lukter, og gjentakende bevegelser.

Områdene kan fortelle deg mer enn totalsummen alene. Mange autistiske voksne får høyest poengsum på sosialt samspill og sanseopplevelser, men mønsteret varierer mye fra person til person. En høy poengsum på bare ett område, for eksempel sansefølsomhet, kan også ha andre forklaringer.

Hva som kan gjøre poengsummen misvisende

Andre tilstander: Angst, depresjon, traumer, ADHD og enkelte personlighetsforstyrrelser kan gjøre at du er enig i mange av påstandene.
Livssituasjonen din nå: Går du gjennom en tung periode, kan du beskrive deg selv mer negativt enn vanlig.
Minner fra barndommen: Det kan være vanskelig å huske hvordan du var før du fylte 16. Spør gjerne en forelder eller noen som kjente deg som barn.
Maskering: Personer som har skjult trekkene sine i mange år, kjenner dem kanskje ikke igjen hos seg selv og kan få lavere poengsum enn forventet. CAT-Q måler dette.

Hva du kan gjøre med resultatet

Har du over 65 poeng, og særlig hvis du kjenner deg igjen i mange av påstandene om barndommen, kan det være lurt å snakke med en lege eller psykolog om autismeutredning. Ta med resultatet og noen konkrete eksempler fra hverdagen og barndommen din. Les guiden vår om hvordan du blir utredet for autisme som voksen.

Har du lavere poengsum, men likevel kjenner deg igjen, er opplevelsene dine like gyldige. Screeningskjemaer overser noen autistiske mennesker, særlig dem som maskerer mye. Du kan også sammenligne med AQ-50, som ser på autistiske trekk på en annen måte.

Vil du ta testen eller prøve igjen? Ta RAADS-R gratis her.