Slik blir du utredet for autisme som voksen

Stadig flere voksne lurer på om de kan være autistiske, ofte etter å ha lest om autisme, kjent seg igjen i noen andres historie eller tatt en test på nett. Men hvordan blir man egentlig utredet som voksen? I denne guiden går vi gjennom de vanlige stegene, hva en utredning innebærer, og hvordan du kan forberede deg.

Hvorfor bli utredet?

Om du vil utredes, er et personlig valg. Mange forteller at diagnosen ga dem en forklaring på opplevelser de har hatt hele livet. Den kan også gi deg tilgang til støtte og tilrettelegging på jobb eller i utdanning, og hjelpe deg og folk rundt deg å forstå behovene dine bedre. Andre velger å ikke bli utredet, eller synes at det holder å kjenne seg selv. Begge deler er gyldige valg.

Steg 1: Samle erfaringene dine

Før du tar kontakt med lege, kan det hjelpe å skrive ned hva som får deg til å tro at du kan være autistisk. Konkrete eksempler er mer nyttige enn generelle beskrivelser:

Sosiale situasjoner: Hva synes du er vanskelig eller slitsomt, og hvordan håndterer du det?
Rutiner og interesser: Hvordan reagerer du på endringer? Hva er du sterkt interessert i?
Sanser: Er det lyder, lys, lukter eller konsistenser som plager deg mye?
Barndom: Hvordan var du som barn? Hadde du venner? Hva sa lærerne om deg?
Konsekvenser: Hvordan påvirker dette jobben, utdanningen, relasjonene og helsen din?

Resultater fra screeningskjemaer som AQ-50 og RAADS-R kan også være nyttige å ta med. De er ingen diagnose, men de kan vise legen hvorfor du spør.

Steg 2: Snakk med legen din

I de fleste land er første steg den faste legen din eller en annen del av primærhelsetjenesten. Fortell at du tror du kan være autistisk og gjerne vil bli utredet. Forklar hvordan det påvirker hverdagen din, og vis det du har skrevet ned. Mange steder må legen henvise deg videre til en spesialisttjeneste.

Noen blir møtt med skepsis, særlig hvis de har jobb, familie eller gode sosiale ferdigheter på overflaten. Da kan det hjelpe å beskrive hva det koster deg å få hverdagen til å gå rundt, eller å spørre hva som skal til for å bli henvist. Du kan også be om en ny vurdering fra en annen lege.

Steg 3: Utredningen

En autismeutredning av voksne gjøres som regel av en psykiater, en psykolog eller et tverrfaglig team. Den går ofte over flere konsultasjoner og kan omfatte:

Samtaler om livet ditt i dag, historien din og vanskene dine.
Opplysninger om barndommen din, helst fra en forelder eller en annen som kjente deg som barn. Gamle skolepapirer kan også hjelpe.
Spørreskjemaer som du, og noen ganger folk som står deg nær, fyller ut.
Strukturert observasjon, der fagpersonen ser hvordan du kommuniserer og samhandler i bestemte oppgaver.
Vurdering av andre tilstander som ADHD, angst eller depresjon, som kan finnes side om side med autisme eller forklare noen av de samme vanskene.

Til slutt får du en tilbakemelding om konklusjonen, ofte med en skriftlig rapport. Får du en diagnose, beskriver rapporten som regel styrkene og utfordringene dine, og hva slags støtte som kan hjelpe.

Ventetid og private utredninger

I mange land er ventetiden for en offentlig finansiert utredning av voksne lang, noen ganger flere år. Noen velger en privat utredning for å få den raskere. Gjør du det, bør du sjekke at den som utreder deg, er kvalifisert og har erfaring med autisme hos voksne, og finne ut om diagnosen vil bli godtatt av helsetjenesten, skolen eller arbeidsgiveren din.

Hvor du begynner i Norge

I Norge begynner du som regel hos fastlegen. Fastlegen kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten, vanligvis til et distriktspsykiatrisk senter (DPS), og noen steder til habiliteringstjenesten for voksne. Henvisningen blir vurdert der, og du får beskjed om du får tilbud om utredning. Du kan som regel også være med på å velge hvor du blir henvist.

Det finnes også private psykologer og psykiatere som utreder voksne for autisme, men da må du som regel betale selv. Spør på forhånd om den som utreder, har erfaring med autisme hos voksne, og om diagnosen vil bli godtatt i den offentlige helsetjenesten, for eksempel hvis du senere trenger tilrettelegging.

Etter utredningen

Uansett konklusjon kan en utredning gi deg en bedre forståelse av deg selv. Får du en diagnose, kan det være nyttig å lese om autisme, finne andre autistiske voksne å snakke med, og tenke over hvilken tilrettelegging som kan gjøre hverdagen lettere. Får du ikke en diagnose, kan utredningen likevel ha pekt på andre forklaringer på vanskene dine, og på hjelp som passer bedre.

Vil du begynne med en screening? Ta AQ-50, RAADS-R eller CAT-Q gratis.