Hva betyr poengsummen din på AQ-50?

AQ-50 er det mest brukte spørreskjemaet for screening av autisme hos voksne, og mange tar det som et første steg. Når du er ferdig, får du et tall mellom 0 og 50. Men hva betyr egentlig en poengsum på 22, 29 eller 38? Her forklarer vi hvordan poengsummen regnes ut, hvor grenseverdiene kommer fra, og hvordan du kan bruke resultatet ditt.

Hvor AQ-50 kommer fra

Autism-Spectrum Quotient ble utviklet av Simon Baron-Cohen og kollegene hans ved Autism Research Centre ved Universitetet i Cambridge og publisert i 2001. Målet var et kort spørreskjema som voksne kunne fylle ut selv, og som viste hvor mange autistiske trekk de har. Siden har det blitt brukt i hundrevis av studier og oversatt til mange språk.

En viktig tanke bak AQ er at alle har autistiske trekk i en viss grad. Alle får en poengsum, og autistiske mennesker får som regel høy poengsum. Derfor er AQ-50 god til å vise omtrent hvor du ligger, men den kan ikke si sikkert om du er autistisk.

Slik regnes poengsummen ut

AQ-50 har 50 påstander, for eksempel «Jeg foretrekker å gjøre ting på samme måte om og om igjen». Du svarer «enig», «litt enig», «litt uenig» eller «uenig».

Hver påstand gir enten 0 eller 1 poeng. Du får 1 poeng hvis svaret ditt peker mot et autistisk trekk, uansett om du er helt eller bare litt enig. Omtrent halvparten av påstandene er formulert motsatt vei, for eksempel «Jeg synes det er lett å skjønne hva noen tenker eller føler bare ved å se på ansiktet deres», og der får du poenget hvis du er uenig. Det betyr at det ikke er hvor sterkt du svarer som teller, bare hvilken retning svaret har.

Hva totalsummen betyr

I den opprinnelige studien:

Voksne uten autismediagnose fikk i gjennomsnitt rundt 16 poeng.
Autistiske voksne fikk i gjennomsnitt rundt 36 poeng.
Rundt 80 % av de autistiske voksne fikk 32 poeng eller mer, mot bare 2 % i sammenligningsgruppen.

Grenseverdien 32 brukes derfor ofte for «mange autistiske trekk». En senere studie av personer henvist til en diagnostisk klinikk fant at en grenseverdi på 26 var bedre til å avgjøre hvem som burde få tilbud om en full utredning. Den fanget opp de fleste som senere fikk diagnosen, men også mange som ikke fikk det.

På test-autism.com beskriver vi poengsummen slik:

0–15: svært usannsynlig at du har autisme. Dette er på eller under gjennomsnittet i befolkningen.
16–24: usannsynlig at du har autisme. Du har noen trekk, men færre enn de fleste autistiske mennesker.
25–34: sannsynlig at du har autisme. Du ligger over grenseverdien som brukes i klinikker, og fra 32 også over grenseverdien fra den opprinnelige studien.
35–50: svært sannsynlig at du har autisme. Dette er på eller over gjennomsnittet for autistiske voksne.

De fem områdene

De 50 påstandene er delt inn i fem områder med ti påstander hver, og du får en poengsum fra 0 til 10 for hvert av dem:

Sosiale ferdigheter: hvordan du opplever sosiale situasjoner og det å møte nye mennesker.
Oppmerksomhetsskifte: hvor lett du flytter fokus og takler endringer og avbrytelser.
Oppmerksomhet på detaljer: hvor mye du legger merke til detaljer, mønstre og tall.
Kommunikasjon: samtaler, småprat og det å forstå hva folk mener.
Fantasi: å forestille seg historier og hva andre har til hensikt.

Autistiske mennesker får ofte høy poengsum på sosiale ferdigheter, kommunikasjon og oppmerksomhetsskifte. Oppmerksomhet på detaljer er et spesialtilfelle: Mange ikke-autistiske får også høy poengsum her, for eksempel folk som jobber med tall, teknologi eller design. En høy totalsum som stort sett kommer fra oppmerksomhet på detaljer, betyr derfor noe annet enn en høy totalsum som er fordelt på alle de fem områdene.

Hva som kan påvirke poengsummen

Sosial angst og depresjon kan gjøre at du er enig i mange av de sosiale påstandene, selv om du ikke er autistisk.
ADHD har noen trekk felles med autisme, særlig når det gjelder oppmerksomhet.
Maskering: Har du lært deg å skjule trekkene dine, svarer du kanskje ut fra hvordan du oppfører deg, ikke hvordan det kjennes, og får lavere poengsum. CAT-Q måler dette.
Selvbilde: AQ-50 bygger på hvordan du ser deg selv. Det kan hjelpe å tenke på konkrete situasjoner i stedet for å svare ut fra et generelt inntrykk.

Hva du kan gjøre videre

Har du fått 26 poeng eller mer og kjenner deg igjen i påstandene, kan det være lurt å snakke med en lege om utredning. Vil du ha et grundigere bilde først, kan du ta RAADS-R, som også spør om barndommen din. Les guiden vår om hvordan du blir utredet for autisme som voksen.

Husk at AQ-50 er et screeningverktøy, ikke en diagnose. Bare en kvalifisert fagperson kan stille en diagnose, etter en grundig gjennomgang av historien din og livet ditt i dag. Klar for å ta testen? Ta AQ-50 gratis her.