Autistisk maskering: hva det er, og hvordan CAT-Q måler det

Mange autistiske mennesker forteller at de bruker mye energi på å virke «normale»: De etterligner andre, øver på samtaler og skjuler det som føles naturlig for dem. Dette kalles maskering eller kamuflering. Det kan gjøre autisme vanskelig å se utenfra, både for andre og noen ganger for personen selv. I denne artikkelen forklarer vi hva maskering er, hvorfor folk gjør det, hva det koster, og hvordan spørreskjemaet CAT-Q måler det.

Hva er maskering?

Maskering betyr å skjule autistiske trekk eller bruke strategier for å passe inn sosialt. Forskere bruker ofte ordet kamuflering, som dekker tre ting:

Maskering: å skjule trekk og vise en mer sosialt akseptert versjon av deg selv, for eksempel ved å tvinge deg til øyekontakt, kontrollere ansiktsuttrykkene dine eller holde tilbake gjentakende bevegelser.
Kompensasjon: å bruke innlærte strategier for å veie opp for sosiale vansker, for eksempel faste replikker til småprat, regler lært fra filmer og bøker, eller å analysere samtaler i etterkant.
Assimilering: å prøve å gli inn blant andre, ofte ved å spille en rolle, selv når det føles unaturlig.

Maskering kan være bevisst eller så automatisk at personen knapt merker det. Mange begynner allerede i barndommen, etter å ha lært at den naturlige måten deres å være på fører til erting, mobbing eller kjeft.

Hvorfor maskerer folk?

I studier forteller autistiske voksne om flere grunner: å få venner og beholde dem, å klare seg på skolen og i jobben, å slippe å bli mobbet eller utestengt, og å slippe å skille seg ut. Mange sier at de maskerer for å være trygge. Maskering kan fungere på kort sikt, og det er en forståelig reaksjon på en verden som ikke er laget for autistiske mennesker.

Hva koster maskering?

Maskering tar mye energi. Mange forteller at de er helt utslitt etter sosiale situasjoner som ser lette ut utenfra. Forskning har knyttet mye kamuflering til:

utmattelse og det mange autistiske kaller autistisk utbrenthet
angst og depresjon
en følelse av at ingen vet hvem du egentlig er, eller av å miste kontakten med deg selv
å få diagnosen sent, eller å få feil diagnose

Det siste punktet er viktig. Fordi maskering skjuler trekk, blir mange, særlig kvinner, først utredet for andre ting, som angst, depresjon eller spiseforstyrrelser. Noen blir først gjenkjent som autistiske i voksen alder, ofte etter mange år med en følelse av å være annerledes uten å vite hvorfor. Les mer i artikkelen vår om autisme hos kvinner og jenter.

Slik måler CAT-Q maskering

Camouflaging Autistic Traits Questionnaire (CAT-Q) ble utviklet av Laura Hull, William Mandy og kolleger og publisert i 2019. Det bygger på intervjuer der autistiske voksne beskrev sin egen kamuflering. Skjemaet har 25 påstander, for eksempel «Jeg har laget meg et manus som jeg følger i sosiale situasjoner» og «Jeg følger med på kroppsspråket eller ansiktsuttrykkene mine for å virke avslappet».

Du svarer på en skala fra 1 («helt uenig») til 7 («helt enig»). For fem av påstandene regnes poengene omvendt. Totalsummen ligger mellom 25 og 175, og du får også en poengsum for hvert av de tre områdene: kompensasjon, maskering og assimilering.

Slik leser du resultatet ditt på CAT-Q

Det finnes ingen offisiell grenseverdi for CAT-Q. En høyere poengsum betyr rett og slett mer kamuflering. I den opprinnelige studien oppga autistiske voksne i gjennomsnitt mer kamuflering enn ikke-autistiske voksne, men gruppene overlappet. På test-autism.com bruker vi disse intervallene som en grov pekepinn:

25–79: svært usannsynlig at du kamuflerer autistiske trekk
80–99: usannsynlig at du kamuflerer autistiske trekk
100–119: sannsynlig at du kamuflerer autistiske trekk
120 og over: svært sannsynlig at du kamuflerer autistiske trekk

CAT-Q sier ikke om du er autistisk. Mange ikke-autistiske tilpasser seg også for å passe inn, for eksempel personer med sosial angst. Resultatet er mest nyttig sammen med et spørreskjema som måler autistiske trekk, som AQ-50 eller RAADS-R. Får du en moderat poengsum på dem, men en høy poengsum på CAT-Q, kan det være et tegn på at trekkene dine er skjult, og at et screeningskjema undervurderer dem.

Hvis du kjenner deg igjen

Å innse at du maskerer kan være en lettelse, men også overveldende. Dette er noe av det mange synes hjelper:

Legg merke til når du maskerer og hvordan du har det etterpå. Hvilke situasjoner tapper deg mest?
Sett av tid til å hente deg inn etter krevende sosiale situasjoner.
Finn steder der du kan ta av deg masken, sammen med folk du føler deg trygg på, eller i fellesskap med andre autistiske.
Snakk med en fagperson hvis du er utslitt, engstelig eller deprimert, eller hvis du vil utredes for autisme. Fortell at du maskerer, siden det kan påvirke hvordan du fremstår. Les guiden vår om hvordan du blir utredet for autisme som voksen.

Lurer du på hvor mye du kamuflerer? Ta CAT-Q gratis her.